Stikkord: moderne teknologi

Blockchain – makt til folket

Blokkjede-teknologien, også kalt blockchain på engelsk, er en av de mest revolusjonerende teknologiene som har oppstått i de siste årene. Mange assosierer blockchain med kryptovalutaen Bitcoin, men blockchain har flere potensielle bruksområder. Kan blokkjede-teknologien i fremtiden endre hvordan myndighetene håndterer våre personlige data på? 

Bilde av Thought Catalog via Unsplash

Hvordan fungerer blockchain?

Denne forklaringen tar utgangspunkt til videoen “How does a blockchain work” av Simply Explained på Youtube.

Simply Explained – How does a blockchain work via Youtube

En blokkjede er en kjede med blokker som inneholder informasjon. Hver blokk inneholder data, en “hash” til den spesifikke blokken og “hashen” til den forrige blokken i kjeden. En hash kan bli sammenlignet med et fingeravtrykk – og ingen hasher er like. Hashens formål er å identifisere en blokk og dataene som blokken inneholder. Blokkene kan inneholde forskjellige data – og det avhenger av bruksområde. I Bitcoin for eksempel, vil en blokk inneholde data som avsender, mottaker og antall coins. 

Å endre data i en blokk er i utgangspunktet ganske vanskelig på grunn av “fingeravtrykkene” som blokkene har. Endres informasjonen i blokken, vil hashkoden også endre seg. Dette betyr at hvis man prøver å endre informasjon i en blokk, blir hele kjeden ugyldig. 

Hash-kodene gjør det vanskeligere for uvedkommende å få adgang til data, men det betyr ikke at det er umulig. Derfor er blockchain-teknologien åpent for alle og er avhengig av et peer-to-peer nettverk.

Bilde av Taylor Vick via Unsplash

Ved hjelp av en mekanisme som heter “proof-of-work”, gjør det at blokkjeden får ekstra sikkerhet i tillegg til hash-kodene. Proof-of-work fungerer ved å gjøre genereringen av en ny blokk i kjeden saktere. I stedet for at genereringen tar et par sekunder, tar det flere minutter i stedet.

Alle i dette peer-to-peer nettverket vil ha samme kopi av en blokkjede. Dette betyr at hvis uvedkommende prøver å endre informasjonen i en blokk, vil proof-of-work mekanismen gjøre at alle deltakere i nettverket verifiserer blokkjeden først. Alle i dette nettverket blir enig med hverandre om hvilke blokker som er gyldige og forkaster blokker som er ugyldige. Informasjonen blir vanskelig å manipulere når det finnes mange millioner kopier av samme blokkjede. En hacker må derfor greie å sabotere og ta kontroll over alle disse kopiene for å lykkes. 

Bruksområder for blokkjede

Blokkjede-teknologien er muligens best kjent i kryptovaluta-verdenen, men blockchain-teknologien har potensielt andre bruksområder i fremtiden.

Sette penger i en bankkonto

Bilde av Dmitry Demidko via Unsplash

Banker vil mest sannsynlig få stor nytte av blokkjede-teknologien i fremtiden. Ikke bare er åpningstidene på bankene relativt korte, men å overføre penger mellom bankkontoer kan ta flere virkedager dersom man gjør det utenfor bankens åpningstider. I tillegg til dette, kan verifiseringen av pengene ta enda lengre tid hvis banken har mange transaksjoner å verifisere, som er typisk når mange venter i siste liten med å overføre penger til BSU. I mellomtiden, vil pengene da være fryst på kontoen slik at de ikke kan brukes. 

Med andre ord, kan blokkjede-teknologien redusere prosessering- og verifiseringskostnadene ved å eliminere behovet for en tredjepart.

Smart kontrakter = fremtidens leiekontrakter

Blockchain kan også bli brukt til å lage smart kontrakter. Smart kontrakter er en selvkjørende kode som er bygd inn i en blokkjede. Blokkene inneholder vilkår og betingelser for kjøp mellom kjøper og selger. Transaksjonene kan bli sporet og når vilkårene er oppfylt, kan de ikke reverseres. 

Smart kontrakter kan i fremtiden erstatte leiekontrakter. Begge parter sender sin andel av avtalen i kontrakten. Utleieren kan eksempelvis sende inn dør-koden til leiligheten, mens leietakeren sender inn depositum. Avtalen i denne kontrakten er at dør-koden gjøres tilgjengelig for leietaker med en gang depositum er betalt inn. 

Photo av Helloquence via Unsplash

Vanligvis må manuell sjekking til for at vilkår i en kontrakt blir gyldig, noe som tar tid. Med en smart kontrakt, kjøres koden automatisk når alle vilkår er oppfylt. Dette betyr at hvis utleieren ikke sender dør-koden i tide, refunderes depositumet automatisk til leietakeren. Dette systemet eliminerer altså muligheten for at utleieren kan stikke av med depositumet og svindle leietakeren.

Smart kontrakten gjør også at vilkårene som blir satt inn i blokkjeden er endelige, og kan plutselig ikke bli endret på. Med andre ord, skaper smart kontrakter et trygt og ærlig system for både utleier og leietaker. 

Stadig synkende tillit til myndighetene – kan blockchain fikse det problemet?

I følge Statens sentralbyrå, har nordmenn og nordiske borgere generelt stor tillit til forskjellige statlige institusjoner. Nordmenn stoler mest på politiet, etterfulgt av rettsvesenet og Stortinget. I mange andre plasser i verden, blant annet USA, er tillit til myndighetene stadig synkende. 

Den synkende tilliten er assosiert med det faktum at myndighets-modellen er bygd opp av et hierarkiskt byråkratisk system. Dette systemet er ofte komplisert, og er delt opp i forskjellige lag og prosesser. Verden beveger seg i en retning som ikke lenger reflekterer måten myndighetene opererer på, og resultatene er treige beslutningsprosesser, lite fleksibilitet på grunn av lover og flere muligheter for korrupsjon. 

Mange mener derfor at alle verdens myndigheter bør inkorporere blockchain-teknologien inn i systemet. Blockchain-teknologien kan for eksempel redusere korrupsjon knyttet til valg. Hver eneste stemme blir lagret i en blokkjede som gjør det vanskelig å sabotere. 

Bilde av Element5 Digital via Unsplash

Blockchain-teknologien kan også bidra til økt effektivisering. Transaksjoner skjer med en gang, og verifisering av data skjer via et nettverk av datamaskiner. Resultatet av dette betyr at saksbehandlingsprosesser går vesentlig fortere, og korrupsjon blir eliminert. 

Konklusjon: makt til folket

Blockchain-teknologien har mange fordeler. Data som blir lagret i disse blokkene, er krypterte og peer-to-peer nettverket gjør at det blir vanskelig for uvedkommende å endre på informasjonen. 

Ved å inkorporere blockchain inn i myndighetens systemer, vil det bidra til økt effektivisering, eliminering av korrupsjon og økt fleksibilitet.

Blockchain gir økt sikkerhet for folket; vi vet hvor dataene våre er lagret, hva de blir brukt til, og uvedkommende kan ikke manipulere vår personlige informasjon.

// Kim

Kilder

Accenture (i.d). How Blockchain Technology Can Revolutionize Banking. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.accenture.com/pl-en/insight-blockchain-technology-how-banks-building-real-time
Adams, Dr. Victoria (2019). Why Governments Need Blockchain. Hentet den 26. januar 2020 via: https://media.consensys.net/building-blockchain-for-government-why-governments-need-blockchain-9691d1e21e3d
Banton, Caroline (2019). Bureaucracy. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.investopedia.com/terms/b/bureaucracy.asp
Fortney, Luke (2019). Blockchain Explained. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp#blockchain-vs-bitcoin
Frankenfield, Jake (2019). Smart Contracts. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp#blockchain-vs-bitcoin
Kleven, Øyvin (2016). Nordmenn på tillitstoppen i Europa. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/nordmenn-pa-tillitstoppen-i-europa


Fremtidens dystopi: Utviklingen av moderne teknologi

Etter første forelesning med Arne Krokan, har jeg fått andre perspektiver på hvordan teknologi påvirker oss. Det er mye snakk om blant annet selvkjørende biler, kunstig intelligens som foretar jobbintervjuer og automatisk betaling på butikk ved hjelp av ansiktsgjenkjenning. Med andre ord, er det er ikke noe tvil om at teknologi blir mer avansert og velutviklet etter hvert som årene går. Dette har fått meg til å tenke over hva vi egentlig bruker teknologi til? Hva er i så fall fordelene og ulempene med ny og moderne teknologi? La oss starte med mobiltelefonen som et eksempel.

Da telefonen først ble utviklet, var hovedfunksjonen å kunne ringe til familie og venner. Takket være utviklingen av moderne teknologi, har man i de siste årene fått tilgang til uendelig informasjon gjennom sosiale medier og internett på mobiltelefonen. I dag er det ikke noe tvil om at de aller fleste er avhengig av å eie en mobiltelefon, enten det er for å holde kontakt med bekjente, berike seg selv med informasjon eller finne veien til en plass man aldri har vært før. På den måten, kan man si at fordelene med den kontinuerlige forbedringen av mobiltelefonen er mange, men det har også resultert til andre effekter.

Alle moderne mobiler i dag har en GPS, og man kan velge om det skal være aktivert eller deaktivert. Jeg pleier alltid å ha GPSen aktivert, og bruker det hovedsakelig i forbindelse med reising. Når GPSen er aktivert, sporer Google hvor jeg reiser til enhver tid – og på slutten av måneden og året får jeg en oppsummering på alle plasser jeg har vært.

At Google daglig innhenter informasjon om meg tenker jeg ikke mye over, men det finnes systemer som har tatt datainnhenting til ekstreme lengder: Kinas omdømmesystem.

Egen skjermdump via Netflix: Black Mirror (Nosedive)

For dere som har sett episoden «Nosedive» i Black Mirror, kan dette høres kjent ut. Under Kinas omdømmesystem blir det innhentet informasjon om innbyggernes digitale fotspor, samt hverdagslige vaner for å rangere dem etter det staten kaller for troverdighet. Har du en høy score, vil du bli belønnet med luksuriøse goder som billigere flybilletter, enklere vei til promotering i jobber og bonuser ved hotellbooking. På en annen side, vil en lav score bli straffet med sanksjoner som inkluderer blokkering fra å kjøpe togbilletter, treigere internettforbindelse og avslag på søknad til boliglån.

Hvilken betydning har dette for bedrifter og handel?

Et nasjonalt sporingssystem som dette påvirker ikke bare individuelle personer, men også bedrifter. Kina er i følge regjeringen vår største handelspartner i Asia, hvor våre viktigste import inkluderer maskiner, klær, elektriske artikler og leketøy. For å opprettholde en solid handelsavtale med Kina, er det viktig å ha et godt forhold til landet. Allikevel nådde våre diplomatiske relasjoner med landet et bunnpunkt da regimekritikeren Liu Xiaobo vant Nobels fredspris i 2010.

Til tross for den negative politiske episoden, førte det ikke til alvorlig økonomiske konsekvenser mellom Norge og Kina, men hva om slike episoder gjentar seg i fremtiden?

Med ”social credit”-systemet implementert, vil altså bedrifter bli straffet for ”dårlig oppførsel”. Med dette i bakhodet, vil en gjentatt fredspris-tabbe føre til alvorlige sanksjoner for bedrifter i Kina som handler med Norge, som igjen i verste fall vil føre til en utilstrekkelig handelsavtale.

Konklusjon

Dette kontroversielle systemet oppsummerer mye av de dystopiske konsekvensene ved utvikling av moderne teknologi som ansiktsgjenkjenning, avansert data mining og kunstig intelligens som blir hyppig brukt i Kinas omdømmesystem.

En ting er å bruke teknologi for å spore tidligere oppholdsplasser, men en annen ting er å få alle sine aspekter ved sitt liv nøye analysert til enhver tid.

Kan man tenke seg at dette systemet en gang i fremtiden vil ha en påvirkning på flere folk i verden? Inkludert oss i Norge?

For å lese mer om temaene jeg har tatt opp i dette innlegget, trykk gjerne på linkene i teksten med fet skrift! Jeg anbefaler også å se på denne videoen som forklarer hvordan dette systemet funker.

// Kim