Så langt i digital markedsføring har jeg gjort alt av arbeidet mitt digitalt. Den digitale verdenen har gjort mye av læringsprosessen enkel og lærerik, samt sosial. I løpet av denne måneden, har jeg fått i oppgave av Arne Krokan å lage en faglig blogg. Jeg har i forbindelse med dette lært meg forskjellige måter å arbeide på for å finne den informasjonen jeg trenger for å skrive innleggene mine, samt lære mer om temaene vi har.
Google er min beste venn
Å Google etter relevant og nyttig informasjon er noe jeg ofte gjør når jeg får en bloggoppgave. Her passer jeg på å være kildekritisk ved å stille meg selv følgende spørsmål:
Hvem er forfatteren? Hva slags erfaring har denne forfatteren? Har forfatteren skrevet andre artikler?
Skiller informasjonen seg ut i forhold til andre kilder?
Er informasjonen objektiv eller er det personlige meninger?
Lister artikkelen opp eksterne kilder?
Når ble artikkelen skrevet?
Jeg har nylig tatt et kurs i Google Powersearch og lært nyttige tips og triks for å søke godt og effektivt. Les mer om Google Powersearch i innlegget mitt her!
Pensum: e-bok over fysisk bok
I tillegg til å Google etter relevant informasjon, bruker jeg også pensumbøker. For å finne relevant informasjon effektivt, foretrekker jeg å kjøpe e-bøker over fysiske bøker. Dette betyr at jeg enkelt kan bruke CTRL/Cmd + F for å søke etter spesifikke ord som kan relatere seg til temaet jeg skal skrive om. For å laste ned og lese e-bøkene jeg har kjøpt, bruker jeg et tilleggsprogram på nettleseren min.
Sosiale medier er blitt en viktig del av mitt digitale arbeid. Ikke bare kan jeg følge med på hva venner og familie gjør fra dag til dag, men jeg kan få med meg relevante nyheter som kan være faglig relevant.
Jeg har også etter kursets start blitt mer aktiv på LinkedIn. På LinkedIn, har jeg fått anledning til å vise frem bloggen og innleggene mine til medstudenter, samt fremtidige arbeidsgivere. Det har vært en nyttig prosess i mitt digitale arbeid, ettersom tilbakemeldingene jeg får fra medstudenter, forelesere og andre interesserte mennesker har hjulpet min fremgang i dette faget.
Google Docs
Foreleseren vår Arne Krokan har understreket viktigheten med å samarbeide med hverandre. I våre forelesninger tar vi notater på Google Docs i grupper så vi kan berike hverandre med informasjon. Jeg bruker Google Docs regelmessig for å skrive mine eksamner og blogginnlegg – og pleier ofte å spørre mine medstudenter om tilbakemeldinger, noe som har vært viktig og nødvendig i min læringsprosess.
Sist men ikke minst: denne bloggen!
Google, e-bøker, sosiale medier og Google Docs er de viktigste digitale arbeidsprosessene jeg går gjennom hver gang jeg skriver blogginnlegg. Å arbeide sammen med mine medstudenter og samtidig få mulighet til å vise fram mine innlegg på sosiale medier er noe jeg verdsetter. Alle disse tingene satt sammen er slik jeg arbeider og lærer best, digitalt.
Første delen av kurset, representert av Arne Krokan har vært en lærerik opplevelse for meg. I den siste måneden, har det blitt tatt opp mange ulike temaer som omhandler teknologi – den delen i digital markedsføring som mange kanskje overser, inkludert meg selv da jeg først begynte. Kunstig intelligens, Blockchain, nettverkseffekter, delingsøkonomi og forretningsmodeller var noen av temaene som var sentrale i denne delen av kurset – og det er temaer som har både positive og negative effekter for samfunnsutviklingen.
Ved å skrive blogginnlegg, fikk jeg innblikk i hvordan disse teknologiene påvirker og kommer til å påvirke samfunnet i fremtiden. Kunstig intelligens er for eksempel en teknologi som allerede har endret måten vi navigerer oss rundt i hverdagen på (Google Maps) – og kommer til å fortsette å endre på hvordan vi beveger oss fra A til B (selvkjørende biler).
Teknologi har med andre ord store effekter for samfunnsutviklingen og endrer ikke bare på små hverdagsvaner, men også livsstilene våre. Arne Krokan påpekte flere ganger i hans forelesninger atteknologisk fremdrift er essensielt for å overleve – og digital markedsføring får ikke noe unntak fra dette.
Konsekvensene av teknologisk fremdrift er imidlertid tap av arbeidsplasser. Tap av arbeidsplasser på bakgrunn av AI-erstatning betyr at man må finne ut av hvor man kan sysselsette faktiske mennesker i stedet. For min del, er det viktig å tenke på hvordan dette kommer til å påvirke min fremtidige karriere – og hvorvidt teknologi kommer til å gjøre at jeg blir erstattet eller ikke. Å ha mer kunnskap og hvordan teknologi fungerer i praksis er derfor blitt viktig for meg etter det jeg har lært i første kurset.
Å eie eller å ikke eie – det er det store spørsmålet. I de siste årene er det blitt populært å leie i stedet for å eie, og dette gjelder alt fra å leie et hjem, en bil, et antrekk og til og med en privatsjåfør. Disse tjenestene foregår som regel gjennom en digital plattform som Hygglo, hvor man kan tjene penger på å leie ut gjenstander. Et samfunn på en digital plattform og transaksjoner mellom privatpersoner er det som lager en digital plattformtjeneste, samt bidrar til at delingsøkonomien fungerer. I dette innlegget skal jeg forklare hvordan den nordiske plattformtjenesten Hygglo.no fungerer og hvordan de bidrar til å senke transaksjonskostnader for forbrukere.
Hygglo.no er en plattformtjeneste som spesialiserer seg på utleie av produkter. Disse produktene inkluderer klær, kameraer, biler og alt annet som kan leies. Hygglos tjeneste kan sammenlignes med AirBnb, hvor man søker etter en annonse man er interessert i og sjekker om utleierens kalender er ledig. Etter kalenderen er sjekket, sender man en forespørsel som utleier blir nødt til å godkjenne. Reservasjonen blir gjort på kort, og til slutt avtaler utleier og kunde om tid for henting og tilbakelevering.
I likhet med andre digitale plattformtjenester, er samfunnet til Hygglo basert på transaksjoner mellom privatpersoner. Dette betyr at Hygglo blir nødt til å tjene penger for å opprettholde deres digitale plattform. Her har Hygglo pålagt at betalinger for utleie foregår gjennom deres plattform slik at de kan beholde 20% av utleiekostnaden.
Pengene går ikke bare til å opprettholde plattformen, men også til å finansiere forsikringer som alle utleiere er dekket av når de leier ut produkter.
Hva er delingsøkonomi?
Delingsøkonomi er en forretningsmodell som utnytter samfunnsbaserte digitale plattform for å dele, tilby og anskaffe tjenester til hverandre. Disse tjenestene blir delt gjennom privatpersoner – også definert som peer-to-peer (P2P) på engelsk. Med andre ord, er dette en modell som tar til rette for at privatpersoner kan selge varer og tjenester direkte til hverandre uten å benytte seg av en tredjepart. Et eksempel på dette er å leie boligen sin direkte ut på en plattform som Finn.no i stedet for å bruke Utleiemegleren, hvor en boligmegler handler som et mellomledd for utleier og leietaker.
Før man foretar et valg, enten om man skal leie eller eie, går man gjennom flere tankeprosesser. Disse tankeprosessene kan også defineres som transaksjonskostnader. Arne Krokan deler disse transaksjonskostnadene i 6 ledd. Hvordan kan Hygglo bidra til å senke disse transaksjonskostnadene, og bidra til at kjøpsprosessen blir lettere for forbrukeren?
Søkekostnader
Hvordan skal jeg greie å finne de mest aktuelle
alternativene for meg?
Allerede på forsiden til Hygglo, finner man et søkefelt hvor
man kan skrive inn det man ønsker å leie. Før Internett og telefoner
eksisterte, tok det mer innsats i å finne det man trenger. Trengte man å kjøpe
en bil, måtte man møte opp hos forskjellige forhandlere og drøfte de beste
alternativene. Med en enkel søkemotor på Hygglo, kan man se gjennom alternativene
sine på en enkel måte. Dette inkluderer også muligheten til å trykke «favoritt»
på de annonsene som er mest aktuelle.
I tillegg til søkefeltet til Hygglo, har plattformen også fordelt produkter i forskjellige kategorier man kan trykke på forsiden. Kategoriene på nettsiden blir rangert etter popularitet – altså de produktene som blir mest etterspurt på plattformen.
Her har Hygglo tatt i bruk et anbefalingssystem som collaborative filtering eller social filtering for å senke søkekostnadene ytterligere. Collaborative filtering er et system som filtrerer informasjon ved bruk av data samlet opp fra andre brukere. Basert på data om egen søkehistorikk, interesse for annonser (favoritt) og leiehistorikk, greier dette filteret å anbefale andre produkter som kanskje vekker interesse.
Hygglos implementering av collaborative filtering har med andre ord også en effekt – ettersom de rangerer de mest etterspurte kategoriene på forsiden før man i det hele tatt har leid noe.
Informasjonskostnader
Etter man har søkt etter et produkt, trenger man mer
informasjon om produktet, samt utleieren. Informasjonen man ser etter i et
produkt kan være priser, skader, forsikringer og annen informasjon som kan
kvalifisere eller diskvalifisere et produkt for kjøp.
Hygglo gjør dette enkelt for kunden ved at utleieren får
mulighet til å skrive en annonsebeskrivelse, samt legge til relevante bilder. Plattformen
utgir også informasjon om utleieren som kan betrygge brukeren som
Fornavn og profilbilde
Responsfrekvens – hvor ofte svarer vedkommende på meldinger og henvendelser?
Bosted
Forsikring
Hvorvidt vedkommende er verifisert med BankID eller ikke
På samme måte som at den som leier skal være trygg på at annonsen er troverdig, skal utleier også være trygg på at produktene deres ikke havner i feil hender. Dette gjør at utleiere har mulighet til å godkjenne og avslå forespørsler.
Forhandlingskostnader
Når man har fått den informasjonen man trenger er neste sted
forhandling. Her skal man finne ut av vilkårene for utleie. Pris,
leveransetidspunkt og tidspunkt for tilbakelevering er noen av tingene som
diskuteres.
Pris står som regel allerede oppført i annonsen, men dersom man ikke skulle være fornøyd med prisen, er det enkelt å sende melding til utleieren og forhandle en ny pris. Dette kan man lett gjøre ved å sende melding gjennom plattformen til Hygglo.
Beslutningskostnader
Når et produkt er kvalifisert for leie basert på egne kriterier, er det på tide å ta en beslutning. På samme måte som forrige steg, sender man bare en melding til utleier for å bekrefte tidspunkt for utleie. Utleieren vil da oppgi nødvendig informasjon som gjør det mulig å booke produktet for ønsket tidspunkt.
Evalueringskostnader
Har du faktisk fått det du har betalt for? Noen ganger er
man ikke tilfredsstilt med produktet man har fått – noe som kan skyldes en
annonse med mangelfull informasjon eller at utleieren rett og slett ikke har
levert det vedkommende har lovet.
Til syvende og sist vil man gjøre noe med dette – og det kan
man gjøre ved å gi utleieren en vurdering på plattformen.
Tvangskostnader
Hva gjør man når noe går galt? Er man blitt uenig om vilkår eller at en av partene plutselig blir utilgjengelig, må man ty til tvangskostnader. Hygglos kundeservice er lett tilgjengelig gjennom chat på plattformen, e-post og telefon dersom man trenger å klage.
Disse digitale plattformene har forskjellige formål, enten
det er å leie ut bil, rom eller diverse produkter. Allikevel har alle disse
plattformene noe til felles – nemlig tillit.
Tillit kan defineres på forskjellige måter, men til syvende og sist handler tillit om å sette seg selv i en sårbar situasjon hvor man ikke har helt kontroll. Dette gjør man eksempelvis når man leier eller låner bort personlige eiendeler til folk man ikke kjenner, men regner med at de tar godt vare på eiendelen.
I en digital plattform som Hygglo, innebærer det at man må ha tillit til både plattformen og tjenesteyteren – altså utleieren. Hygglo bidrar med mange ressurser som gjør det mulig for både bruker og utleier å stole på plattformen. Dette inkluderer blant annet at alle brukere (som ikke har vært bruker for leieting.no) må logge inn med BankID for å bekrefte sin identitet. I tillegg til dette, må alle brukere også ha profilbilde for å kunne registrere seg.
Ved bruk av vurderinger, gjør dette at plattformen bygger seg på omdømmebasert tillit. Dette betyr hovedsakelig at negative vurderinger gjør at utleiere får potensielle vansker med å få leietakere, noe som gjør at det er essensielt med gode vurderinger for å bygge tillit hos brukere.
Konklusjon
Å leie produkter har aldri vært lettere. Gjennom Hygglos nettside og app, kan man lett søke gjennom tusenvis av produkter. Deres søkemotor og collaborative filtering gjør det lettere å finne akkurat det man ser etter, og transaksjonskostnadene blir lavere. I tillegg til dette, tilbyr Hygglo også en rekke med ressurser for at tilliten til både tjenesteyter og plattformen ligger høyt.
Etter første forelesning med Arne Krokan, har jeg fått andre perspektiver på hvordan teknologi påvirker oss. Det er mye snakk om blant annet selvkjørende biler, kunstig intelligens som foretar jobbintervjuer og automatisk betaling på butikk ved hjelp avansiktsgjenkjenning. Med andre ord, er det er ikke noe tvil om at teknologi blir mer avansert og velutviklet etter hvert som årene går. Dette har fått meg til å tenke over hva vi egentlig bruker teknologi til? Hva er i så fall fordelene og ulempene med ny og moderne teknologi? La oss starte med mobiltelefonen som et eksempel.
Da telefonen først ble utviklet, var hovedfunksjonen å kunne ringe til familie og venner. Takket være utviklingen av moderne teknologi, har man i de siste årene fått tilgang til uendelig informasjon gjennom sosiale medier og internett på mobiltelefonen. I dag er det ikke noe tvil om at de aller fleste er avhengig av å eie en mobiltelefon, enten det er for å holde kontakt med bekjente, berike seg selv med informasjon eller finne veien til en plass man aldri har vært før. På den måten, kan man si at fordelene med den kontinuerlige forbedringen av mobiltelefonen er mange, men det har også resultert til andre effekter.
Alle moderne mobiler i dag har en GPS, og man kan velge om det skal være aktivert eller deaktivert. Jeg pleier alltid å ha GPSen aktivert, og bruker det hovedsakelig i forbindelse med reising. Når GPSen er aktivert, sporer Google hvor jeg reiser til enhver tid – og på slutten av måneden og året får jeg en oppsummering på alle plasser jeg har vært.
At Google daglig innhenter informasjon om meg tenker jeg ikke mye over, men det finnes systemer som har tatt datainnhenting til ekstreme lengder: Kinas omdømmesystem.
Egen skjermdump via Netflix: Black Mirror (Nosedive)
For dere som har sett episoden «Nosedive» i Black Mirror, kan dette høres kjent ut. Under Kinas omdømmesystem blir det innhentet informasjon om innbyggernes digitale fotspor, samt hverdagslige vaner for å rangere dem etter det staten kaller for troverdighet. Har du en høy score, vil du bli belønnet med luksuriøse goder som billigere flybilletter, enklere vei til promotering i jobber og bonuser ved hotellbooking. På en annen side, vil en lav score bli straffet med sanksjoner som inkluderer blokkering fra å kjøpe togbilletter, treigere internettforbindelse og avslag på søknad til boliglån.
Hvilken betydning har dette for bedrifter og handel?
Et nasjonalt sporingssystem som dette påvirker ikke bare individuelle personer, men også bedrifter. Kina er i følge regjeringen vår største handelspartner i Asia, hvor våre viktigste import inkluderer maskiner, klær, elektriske artikler og leketøy. For å opprettholde en solid handelsavtale med Kina, er det viktig å ha et godt forhold til landet. Allikevel nådde våre diplomatiske relasjoner med landet et bunnpunkt da regimekritikeren Liu Xiaobo vant Nobels fredspris i 2010.
Til tross for den negative politiske episoden, førte det ikke til alvorlig økonomiske konsekvenser mellom Norge og Kina, men hva om slike episoder gjentar seg i fremtiden?
Med ”social credit”-systemet implementert, vil altså bedrifter bli straffet for ”dårlig oppførsel”. Med dette i bakhodet, vil en gjentatt fredspris-tabbe føre til alvorlige sanksjoner for bedrifter i Kina som handler med Norge, som igjen i verste fall vil føre til en utilstrekkelig handelsavtale.
Konklusjon
Dette kontroversielle systemet oppsummerer mye av de
dystopiske konsekvensene ved utvikling av moderne teknologi som
ansiktsgjenkjenning, avansert data mining og kunstig intelligens som blir
hyppig brukt i Kinas omdømmesystem.
En ting er å bruke teknologi for å spore tidligere oppholdsplasser, men en annen ting er å få alle sine aspekter ved sitt liv nøye analysert til enhver tid.
Kan man tenke seg at dette systemet en gang i fremtiden vil ha en påvirkning på flere folk i verden? Inkludert oss i Norge?
For å lese mer om temaene jeg har tatt opp i dette innlegget, trykk gjerne på linkene i teksten med fet skrift! Jeg anbefaler også å se på denne videoen som forklarer hvordan dette systemet funker.
