Så langt i digital markedsføring har jeg gjort alt av arbeidet mitt digitalt. Den digitale verdenen har gjort mye av læringsprosessen enkel og lærerik, samt sosial. I løpet av denne måneden, har jeg fått i oppgave av Arne Krokan å lage en faglig blogg. Jeg har i forbindelse med dette lært meg forskjellige måter å arbeide på for å finne den informasjonen jeg trenger for å skrive innleggene mine, samt lære mer om temaene vi har.
Google er min beste venn
Å Google etter relevant og nyttig informasjon er noe jeg ofte gjør når jeg får en bloggoppgave. Her passer jeg på å være kildekritisk ved å stille meg selv følgende spørsmål:
Hvem er forfatteren? Hva slags erfaring har denne forfatteren? Har forfatteren skrevet andre artikler?
Skiller informasjonen seg ut i forhold til andre kilder?
Er informasjonen objektiv eller er det personlige meninger?
Lister artikkelen opp eksterne kilder?
Når ble artikkelen skrevet?
Jeg har nylig tatt et kurs i Google Powersearch og lært nyttige tips og triks for å søke godt og effektivt. Les mer om Google Powersearch i innlegget mitt her!
Pensum: e-bok over fysisk bok
I tillegg til å Google etter relevant informasjon, bruker jeg også pensumbøker. For å finne relevant informasjon effektivt, foretrekker jeg å kjøpe e-bøker over fysiske bøker. Dette betyr at jeg enkelt kan bruke CTRL/Cmd + F for å søke etter spesifikke ord som kan relatere seg til temaet jeg skal skrive om. For å laste ned og lese e-bøkene jeg har kjøpt, bruker jeg et tilleggsprogram på nettleseren min.
Sosiale medier er blitt en viktig del av mitt digitale arbeid. Ikke bare kan jeg følge med på hva venner og familie gjør fra dag til dag, men jeg kan få med meg relevante nyheter som kan være faglig relevant.
Jeg har også etter kursets start blitt mer aktiv på LinkedIn. På LinkedIn, har jeg fått anledning til å vise frem bloggen og innleggene mine til medstudenter, samt fremtidige arbeidsgivere. Det har vært en nyttig prosess i mitt digitale arbeid, ettersom tilbakemeldingene jeg får fra medstudenter, forelesere og andre interesserte mennesker har hjulpet min fremgang i dette faget.
Google Docs
Foreleseren vår Arne Krokan har understreket viktigheten med å samarbeide med hverandre. I våre forelesninger tar vi notater på Google Docs i grupper så vi kan berike hverandre med informasjon. Jeg bruker Google Docs regelmessig for å skrive mine eksamner og blogginnlegg – og pleier ofte å spørre mine medstudenter om tilbakemeldinger, noe som har vært viktig og nødvendig i min læringsprosess.
Sist men ikke minst: denne bloggen!
Google, e-bøker, sosiale medier og Google Docs er de viktigste digitale arbeidsprosessene jeg går gjennom hver gang jeg skriver blogginnlegg. Å arbeide sammen med mine medstudenter og samtidig få mulighet til å vise fram mine innlegg på sosiale medier er noe jeg verdsetter. Alle disse tingene satt sammen er slik jeg arbeider og lærer best, digitalt.
Når vi bruker internett, pleier vi å søke etter ting. Søkemotorer finnes overalt: mailen din har det, dine sosiale medier har det og dine online streaming plattformer har søkemotorer. Å søke etter ting er i utgangspunktet ikke så komplisert, men det finnes forskjellige teknikker som gjør søkeprosessen enklere og mer presis. I dette innlegget finner du tre gode søketriks fra kurset Google Powersearch som gjør søkingen din enda lettere.
Hvordan funker Googles søkemotorer?
Denne forklaringen er tatt i utgangspunkt av denne videoen, representert av Matt Cutts
Googles søkemotorer benytter seg av softwareprogrammer som de kaller for “edderkopper”. Disse edderkoppene starter med å søke etter noen nettsider og følger alle linkene til de nettsidene, som videre følger linker til de nettsidene. Til slutt, vil disse edderkoppene ha et samlet resultat på nesten uendelig antall nettsider, men Google må også finne ut av hvordan de skal rangere alle disse nettsidene slik at resultatene som dukker opp blir mest relevant for brukeren. Google gjør dette ved å stille noen spørsmål:
Hvor mange ganger inneholder denne nettsiden dine søkeord?
Dukker søkeordene opp i URL-adressen?
Er dette en nettside av høy kvalitet eller lav kvalitet? Nettsider som blir ofte nevnt og linket i andre nettsider er et godt tegn på en god kvalitet nettside.
Søkemotoren kombinerer disse faktorene og vilkårene og rangerer nettsidene etter relevans.
Filtrer dine bildesøk
I tillegg til å kunne søke etter nettsider, kan man også søke etter bilder. For å gjøre søkeresultatet mer spesifikt, kan det være hensiktsmessig å bruke filtre. Ved å trykke på “verktøy” øverst til høyre i Google Images, kan du finne forskjellige filtre som
Størrelse
Farge
Brukerrettigheter
Type (animerte bilder, strektegninger og lignende)
Her ser vi at fargene på bildene endrer på seg ved bruk av farge-filteret. Dette filteret hjelper ikke bare med å fjerne irrelevante søk, men også med å endre kontekst på bildene.
Her ser man at hvis man filtrerer søkeordet “mus” til farger som rosa og rød, får man opp flere resultater av bamser, Mikke og Minnie Mus, samt rød/rosa datamus. Med andre ord finnes det ikke rosa mus i virkeligheten, og det gjør at fargefiltre da endrer kontekst.
Fjern uønskede resultater ved bruk av minus
Når vi taster inn søkeord i Google, vil søkemotoren hente inn millioner av resultater. For å hjelpe søkemotoren hente inn de mest relevante resultatene, kan man fjerne uønskede resultater ved bruk av minus-tegnet.
Har du behov for å finne svar til et enkelt spørsmål, er det ofte tidsbesparende å bruke CTRL + F for å søke etter nøkkelord i en tekst (Cmd + F for Mac). Dette trikset kan man bruke nesten overalt, enten det er på e-bøker, nettsider eller dokumenter. Jeg bruker ofte dette når jeg leser pensum, og det er mye av grunnen til at jeg kjøper e-bøker over fysiske bøker.
Å få søkeresultater innebærer også at man må tolke disse søkeresultatene og velge det som er mest relevant. Problemet er imidlertid at man ikke alltid forstår resultatene man får, og det enkleste å gjøre er å bare hoppe over resultatene som inneholder ord man ikke forstår.
Her gjelder det imidlertid å bruke sunn fornuft: dukker et ord opp flere ganger i søkeresultatene, er det som regel det som gir deg svaret. I dette tilfellet, brukte jeg søkeordene «svimmelhet verden snurrer rundt», og fikk opp ordet «Krystallsyke» gjennom flere søkeresultater.
Sunn fornuft gjelder også når man skal velge de riktige søkeresultatene. Dette betyr at man må være kildekritisk.
Hvem er forfatteren? Hva slags erfaring har denne forfatteren? Har forfatteren skrevet andre artikler?
Skiller informasjonen seg ut i forhold til andre kilder?
Er informasjonen objektiv eller er det personlige meninger?
Lister artikkelen opp eksterne kilder?
Når ble artikkelen skrevet? Er artikkelen gammel, kan det være nødvendig å tenke på om den fremdeles er relevant til temaet.
Oppsummert
Filtrer dine bildesøk med blant annet fargefiltre, bildestørrelse og dato
Bruk minus-tegnet for å fjerne uønskede søkeresultater
Hurtigtastene CTRL/Cmd + F er nyttig i lange og store tekster
Første delen av kurset, representert av Arne Krokan har vært en lærerik opplevelse for meg. I den siste måneden, har det blitt tatt opp mange ulike temaer som omhandler teknologi – den delen i digital markedsføring som mange kanskje overser, inkludert meg selv da jeg først begynte. Kunstig intelligens, Blockchain, nettverkseffekter, delingsøkonomi og forretningsmodeller var noen av temaene som var sentrale i denne delen av kurset – og det er temaer som har både positive og negative effekter for samfunnsutviklingen.
Ved å skrive blogginnlegg, fikk jeg innblikk i hvordan disse teknologiene påvirker og kommer til å påvirke samfunnet i fremtiden. Kunstig intelligens er for eksempel en teknologi som allerede har endret måten vi navigerer oss rundt i hverdagen på (Google Maps) – og kommer til å fortsette å endre på hvordan vi beveger oss fra A til B (selvkjørende biler).
Teknologi har med andre ord store effekter for samfunnsutviklingen og endrer ikke bare på små hverdagsvaner, men også livsstilene våre. Arne Krokan påpekte flere ganger i hans forelesninger atteknologisk fremdrift er essensielt for å overleve – og digital markedsføring får ikke noe unntak fra dette.
Konsekvensene av teknologisk fremdrift er imidlertid tap av arbeidsplasser. Tap av arbeidsplasser på bakgrunn av AI-erstatning betyr at man må finne ut av hvor man kan sysselsette faktiske mennesker i stedet. For min del, er det viktig å tenke på hvordan dette kommer til å påvirke min fremtidige karriere – og hvorvidt teknologi kommer til å gjøre at jeg blir erstattet eller ikke. Å ha mer kunnskap og hvordan teknologi fungerer i praksis er derfor blitt viktig for meg etter det jeg har lært i første kurset.
Når man oppretter en bedrift, har man som regel en forretningside. Denne forretningsideen forklarer hva en bedrift gjør, men å opprette en bedrift krever også at man har oversikt over flere segmenter som målgruppe, markedsføring gjennom ulike kanaler og ressurser. For å ha en god oversikt over sin forretning, bruker mange bedrifter ulike forretningsmodeller for å realisere sine fremtidige mål. I dette innlegget skal jeg forklare hva Business Model Canvas er.
Business Model Canvas
Business Model Canvas Explained – Strategyzer via Youtube
Business Model Canvas (BMC) er en forretningsmodell utviklet av Alexander Osterwalder. Denne modellen gir forretningen en oversikt over bedriftens etablering, samt oversikt over hvordan man skal få inntekt – med andre ord hvordan bedriften skal skape verdi for seg selv. BMC er er delt opp i 9 segmenter;
Kundesegmenter
Hvem er kundene? Her bestemmer man hvem målgruppen er og hva slags type personer de er. Dette kan være alt fra kjønn og interesser til alder og yrke. Hvorfor vil de kjøpe produktet eller benytte seg av tjenesten som tilbys? For å besvare dette spørsmålet, må man etablere seg noen hypoteser for å kjenne målgruppen sin. Etterhvert som bedriften blir stabilt etablert, blir det lettere å kartlegge hvem målgruppen er.
Verdiløfte
Hva slags løfte er det bedriften skal oppfylle for kunden slik at det gir verdi? Skaper man verdi for kunden gjennom produktet man selger eller tjenesten som tilbys? Mitt tidligere innlegg om online-plattformen Hygglo er et eksempel på en bedrift som tilbyr en tjeneste for privatpersoner til å selge og leie produkter framfor å kjøpe.
Hvordan skal kundene få vite om bedriften og det den tilbyr? Hvilke kanaler kan benyttes for å nå ut til målgruppen? Å benytte seg av sosiale plattformer som Facebook og Instagram, samt personlige hjemmesider er en måte man kan nå ut til kundene sine på. Man kan også velge å ta den «tradisjonelle» ruten ved å ha plakater på togstasjonen eller dele ut flyers på stands. Her må man tenke seg fram til hvor det er mest sannsynlig at kundene legger merke til bedriften. Er det digitalt eller offline?
Kunderelasjoner
I denne seksjonen må man tenke over tre spørsmål: 1. Hvordan får man kunder? 2. Hvordan beholder man kundene? 3. Hvordan får man flere kunder?
Å tilby en god tjeneste og/eller et bra produkt skaper et godt førsteinntrykk – men å tenke på hvordan man får faste kunder er like så viktig. Her er det vanlig at bedrifter gjør seg godt tilgjengelig på blant annet sosiale medier for å holde direkte kontakt med kunder. Dette kan være for å besvare på eventuelle spørsmål, ta i mot tilbakemeldinger og holde konkurranser for å lokke til seg flere kunder. Mange bedrifter har også kundeklubber som gir spesielle bonuser og rabatter for medlemmer.
Hvordan får bedriften penger? Det er mange måter en bedrift kan tjene penger på – og her er det mange strategier man kan ta. Inntekt kan skje på transaksjonsbasis; man tjener penger ved at kunden kjøper produktet til fast pris. Man kan også tjene penger ved å tilby måned-/årsabonnement, som er typisk for streamingtjenester som Netflix og HBO. Noen bedrifter velger også å sponse personer med innflytelse i bytte mot online markedsføring for å få flere kunder i senere tid.
Ressurser
Hva slags ressurser trenger man for å få forretningen til å fungere stabilt? I tillegg til penger og produsenter, trenger man også dyktige ansatte, eventuell fysisk butikk og/eller nettbutikk. Her er det verdt å tenke hva slags ressurser konkurrenten har; man må produsere bedre produkter enn konkurrenten. Kanskje konkurrenten mangler utkjøringsbil? Er det noe som er aktuelt å inkorporere i forretningsmodellen?
Kjerneaktiviteter
Hva er de viktigste aktivitetene en bedrift må foreta for å få verdi? Hvordan skal bedriften bli ekspert i feltet sitt? I noen tilfeller, lønner det seg å fortsette å utvikle og oppdatere produktene sine. I andre tilfeller, som for eksempel rådgivere, har problemløsning i fokus og vil kanskje fokusere på dette.
Hvem er forretningens viktigste partnere? Disse partnere og/eller leverandørene bidrar til å gjennomføre kjerneaktivitetene slik at bedriften får verdi. Hvordan kan de bistå på best mulig måte?
Kostnader
Til slutt kommer kostnader. Hvordan skal bedriften greie å betale for ressurser, og hvor mye koster disse ressursene? Her er det viktig å tenke på de viktigste kostnadene og de dyreste kostnadene bedriften har.
Oppsummert
Business Model Canvas gir bedrifter 9 spørsmål å tenke over for å lykkes i sine mål:
Hvem er kundene?
Hva slags løfter skal oppfylles/leveres?
Hvilke kanaler skal benyttes for å nå ut til målgruppen?
Hvordan skal man få god relasjon til kunden?
Hvordan får bedriften inntekt?
Hva slags ressurser sitter bedriften med?
Hvordan skal bedriften levere sine løfter?
Hvem er bedriftens viktigste partnere og konkurrenter?
Blokkjede-teknologien, også kalt blockchain på engelsk, er en av de mest revolusjonerende teknologiene som har oppstått i de siste årene. Mange assosierer blockchain med kryptovalutaen Bitcoin, men blockchain har flere potensielle bruksområder. Kan blokkjede-teknologien i fremtiden endre hvordan myndighetene håndterer våre personlige data på?
Denne forklaringen tar utgangspunkt til videoen “How does a blockchain work” av Simply Explained på Youtube.
Simply Explained – How does a blockchain work via Youtube
En blokkjede er en kjede med blokker som inneholder informasjon. Hver blokk inneholder data, en “hash” til den spesifikke blokken og “hashen” til den forrige blokken i kjeden. En hash kan bli sammenlignet med et fingeravtrykk – og ingen hasher er like. Hashens formål er å identifisere en blokk og dataene som blokken inneholder. Blokkene kan inneholde forskjellige data – og det avhenger av bruksområde. I Bitcoin for eksempel, vil en blokk inneholde data som avsender, mottaker og antall coins.
Å endre data i en blokk er i utgangspunktet ganske vanskelig på grunn av “fingeravtrykkene” som blokkene har. Endres informasjonen i blokken, vil hashkoden også endre seg. Dette betyr at hvis man prøver å endre informasjon i en blokk, blir hele kjeden ugyldig.
Hash-kodene gjør det vanskeligere for uvedkommende å få adgang til data, men det betyr ikke at det er umulig. Derfor er blockchain-teknologien åpent for alle og er avhengig av et peer-to-peer nettverk.
Ved hjelp av en mekanisme som heter “proof-of-work”, gjør det at blokkjeden får ekstra sikkerhet i tillegg til hash-kodene. Proof-of-work fungerer ved å gjøre genereringen av en ny blokk i kjeden saktere. I stedet for at genereringen tar et par sekunder, tar det flere minutter i stedet.
Alle i dette peer-to-peer nettverket vil ha samme kopi av en blokkjede. Dette betyr at hvis uvedkommende prøver å endre informasjonen i en blokk, vil proof-of-work mekanismen gjøre at alle deltakere i nettverket verifiserer blokkjeden først. Alle i dette nettverket blir enig med hverandre om hvilke blokker som er gyldige og forkaster blokker som er ugyldige. Informasjonen blir vanskelig å manipulere når det finnes mange millioner kopier av samme blokkjede. En hacker må derfor greie å sabotere og ta kontroll over alle disse kopiene for å lykkes.
Bruksområder for blokkjede
Blokkjede-teknologien er muligens best kjent i kryptovaluta-verdenen, men blockchain-teknologien har potensielt andre bruksområder i fremtiden.
Banker vil mest sannsynlig få stor nytte av blokkjede-teknologien i fremtiden. Ikke bare er åpningstidene på bankene relativt korte, men å overføre penger mellom bankkontoer kan ta flere virkedager dersom man gjør det utenfor bankens åpningstider. I tillegg til dette, kan verifiseringen av pengene ta enda lengre tid hvis banken har mange transaksjoner å verifisere, som er typisk når mange venter i siste liten med å overføre penger til BSU. I mellomtiden, vil pengene da være fryst på kontoen slik at de ikke kan brukes.
Med andre ord, kan blokkjede-teknologien redusere prosessering- og verifiseringskostnadene ved å eliminere behovet for en tredjepart.
Smart kontrakter = fremtidens leiekontrakter
Blockchain kan også bli brukt til å lage smart kontrakter. Smart kontrakter er en selvkjørende kode som er bygd inn i en blokkjede. Blokkene inneholder vilkår og betingelser for kjøp mellom kjøper og selger. Transaksjonene kan bli sporet og når vilkårene er oppfylt, kan de ikke reverseres.
Smart kontrakter kan i fremtiden erstatte leiekontrakter. Begge parter sender sin andel av avtalen i kontrakten. Utleieren kan eksempelvis sende inn dør-koden til leiligheten, mens leietakeren sender inn depositum. Avtalen i denne kontrakten er at dør-koden gjøres tilgjengelig for leietaker med en gang depositum er betalt inn.
Vanligvis må manuell sjekking til for at vilkår i en kontrakt blir gyldig, noe som tar tid. Med en smart kontrakt, kjøres koden automatisk når alle vilkår er oppfylt. Dette betyr at hvis utleieren ikke sender dør-koden i tide, refunderes depositumet automatisk til leietakeren. Dette systemet eliminerer altså muligheten for at utleieren kan stikke av med depositumet og svindle leietakeren.
Smart kontrakten gjør også at vilkårene som blir satt inn i blokkjeden er endelige, og kan plutselig ikke bli endret på. Med andre ord, skaper smart kontrakter et trygt og ærlig system for både utleier og leietaker.
Stadig synkende tillit til myndighetene – kan blockchain fikse det problemet?
Den synkende tilliten er assosiert med det faktum at myndighets-modellen er bygd opp av et hierarkiskt byråkratisk system. Dette systemet er ofte komplisert, og er delt opp i forskjellige lag og prosesser. Verden beveger seg i en retning som ikke lenger reflekterer måten myndighetene opererer på, og resultatene er treige beslutningsprosesser, lite fleksibilitet på grunn av lover og flere muligheter for korrupsjon.
Mange mener derfor at alle verdens myndigheter bør inkorporere blockchain-teknologien inn i systemet. Blockchain-teknologien kan for eksempel redusere korrupsjon knyttet til valg. Hver eneste stemme blir lagret i en blokkjede som gjør det vanskelig å sabotere.
Blockchain-teknologien kan også bidra til økt effektivisering. Transaksjoner skjer med en gang, og verifisering av data skjer via et nettverk av datamaskiner. Resultatet av dette betyr at saksbehandlingsprosesser går vesentlig fortere, og korrupsjon blir eliminert.
Konklusjon: makt til folket
Blockchain-teknologien har mange fordeler. Data som blir lagret i disse blokkene, er krypterte og peer-to-peer nettverket gjør at det blir vanskelig for uvedkommende å endre på informasjonen.
Ved å inkorporere blockchain inn i myndighetens systemer, vil det bidra til økt effektivisering, eliminering av korrupsjon og økt fleksibilitet.
Blockchain gir økt sikkerhet for folket; vi vet hvor dataene våre er lagret, hva de blir brukt til, og uvedkommende kan ikke manipulere vår personlige informasjon.
I mitt forrige innlegg, skrev jeg om delingsøkonomi og hvordan digitale plattformer har endret forbrukervaner fra å eie til å leie. I det innlegget, nevnte jeg også hvordan transaksjonskostnader blir redusert takket være filtreringssystemer som hjelper oss med å finne akkurat det vi ser etter. På mange måter, har disse anbefalingssystemene spart oss mye tid og krefter når vi internett-shopper, oppdager ny musikk på Spotify eller leter etter noe spennende å se på Netflix. Allikevel, skaper disse personaliserte algoritmene en effekt: nemlig filterbobler og ekkokammere.
Begrepet filterbobler var først brukt av aktivisten Eli Pariser. Filterbobler er et resultat av at anbefalingsalgoritmer skreddersyr søkeresultater for det som mest sannsynlig vil vekke interesse. Over tid, vil disse anbefalingene bli bedre og mer rettet etter interesse basert på personlig data som alder, kjønn, tidligere søkehistorikk og nåværende lokasjon.
Disse filtreringssystemene er spesielt fordelaktig når man online-shopper; søker man etter Adidas-sko, kan det hende at algoritmen justerer seg til å vise reklamer for andre Adidas produkter.
Fordelene med filtrering er kanskje ikke helt det samme når man søker etter nyhetsartikler for å lese eller prøver å lære noe nytt. Resultatene av personalisert filtrering gjør at man får et stort utvalg av artikler og innlegg som støtter nåværende meninger og perspektiver – med andre ord det vi ønsker å se og lese. Denne filterboblen skjermer en fra å lese artikler som ikke samsvarer med personlige meninger – nesten som en ufrivillig sensur.
Mennesker er sosiale flokkdyr – vi har et behov for å være med andre, og dette inkluderer også å assosiere seg med folk som har lignende meninger som oss. Effekten av dette derimot, er at man til slutt antar at alle tenker som en selv – og glemmer at det finnes andre perspektiver. For å si det på en annen måte, skaper filterbobler også ekkokammere.
Ekkokammere er spesielt synlig i temaer som politikk, hvor kommunikasjon og meninger er forsterket i en liten gruppe eller større samfunn. I et ekkokammer, vil man altså oppsøke meninger som allerede samsvarer med egne syn. Å oppsøke og tolke ting slik at det bekrefter eller styrker egne verdier heter også confirmation bias – altså bekreftelsestendenser.
Ekkokammer-effekten kommer av at man blir eksponert for informasjon fra andre individuelle eller organisasjoner med like verdier og synspunkter, som gjør at diskusjoner oppleves som at alle sier det samme til hverandre gjentatte ganger. Her kan det også tenkes at man deltar i diskusjoner med likesinnede mennesker for å få en følelse av aksept, og kutter ut personer som har motsatte synspunkter.
Eli Pariser tar for seg konsekvensene av filterbobler i forhold til demokrati. I boken hans, skriver han at demokrati krever at innbyggere ser ting fra hverandres perspektiver, men i stedet er vi mer og mer inngjerdet i våre egne bobler. Demokrati er avhengig av at man deler meninger og fakta med hverandre, men i stedet blir vi tilbudt parallelle men separate universer.
Donald Trump er et godt eksempel på en person som deler selektive artikler, innlegg og videoer på hans mest brukte plattform: Twitter. Ikke bare deler han artikler som samsvarer med hans politiske syn, men han følger også kun personer som støtter hans meninger. Resultatet av dette er at alle hans 71 millioner følgere blir utelukkende eksponert for hans politiske meninger – og disse følgere deler hans tweets videre til hverandre, som til slutt skaper et ekkokammer med personer som deler samme synspunkt.
Videre forklarer Pariser at personaliserte filtre opptrer som en slags usynlig auto-propaganda som indoktrinerer oss med våre egne ideer og forsterker vårt ønske for ting som er kjent – i likhet med hvordan Donald Trump ikke deler meninger som utfordrer hans egne verdier.
Filterbobler er kanskje ikke direkte farlig for demokratien, men spredningen av ensidige synspunkter gjør at det blir vanskeligere å se andre perspektiver enn sin egen. Etterhvert som man blir anbefalt artikler på noe man har søkt på, ruller snøballen videre. Artiklene går fra å være saklige til å kanskje bli mer radikale – og til slutt ser man ikke forskjellen mellom saklige artikler og fake news/propaganda.
I følge Verdens helseorganisasjon, er anti-vaksinebevegelsen en av de største truslene vi sto ovenfor i 2019. Å være skeptisk mot vaksiner starter kanskje med en genuin bekymring om at vaksiner ikke trengs, og neste steg innebærer at man søker etter artikler som støtter denne følelsen. Denne handlingen vil til slutt forsterke bekreftelsestendensen som man hadde til å begynne med, og søkealgoritmene fortsetter å anbefale lignende artikler.
Når man først har hoppet ned i kaninhullet, blir frykten for vaksiner enda større. Søkealgoritmer begynner å anbefale artikler som tar utgangspunkt til clickbait, hvor overskriftene har overdrevne og skandaløse uttrykk for å skape reaksjoner hos leseren. Bildene som brukes i disse sammenhengene kan også være like dramatiske – og det er typisk at gråtende, syke barn blir brukt som “plakatbarn” for anti-vaksinebevegelsen. Tanken er at babyer er sårbare og trenger beskyttelse; reaksjonen til skremte foreldre blir da å dele anti-vaksine artiklene videre til andre foreldre for å beskytte barna deres.
Engasjering og digital markedsføring: oppfordring til verdifull vareprat
Engasjering og spredning fra et ensidig perspektiv på sosiale medier kan være en utfordring for samfunnet på mange måter. Likevel er fokus på engasjement noe digitale markedsførere kan bruke til sin fordel.
Engasjeringen starter med interesse, og interesse gjør at man deler meningene sine til nettverket sitt på sosiale medier. Er kampanjen vellykket, vil målgruppen bli interessert i produktet og deler det videre med sine personlige nettverk. Forbrukeren blir oppfordret til å engasjere seg i verdifull vareprat når de ser en kampanje som vekker interesse. Spesielt på sosiale medier, er det større sannsynlighet for at meningen har større påvirkning ettersom man gjør varepraten synlig for et stort publikum. I teorien betyr dette at varepraten kan nå over 2 milliarder mennesker hvis alle på Facebook deler med hverandres nettverk.
Forbrukere sitter i førersetet i dette tilfellet – og noen ganger kan det slå dårlig ut. McDonalds forsøkte seg på en kampanje hvor de spurte følgerne sine på Twitter om deres beste McDonalds opplevelser, men opplevde å stort sett få negative tilbakemeldinger.
Konklusjon
Anbefalingsalgoritmene har sine fordeler, men ulempene som følger med disse er filterbobler og ekkokammere. Filterbobler og ekkokammere er spesielt synlig i temaer som politikk og har påvirket spredningen av blant annet anti-vaksinebevegelsen.
Engasjeringen blant grupper på sosiale medier er noe digitale markedsførere kan bruke til sin fordel. En vellykket kampanje vil føre til positiv engasjement og verdifull vareprat – men samtidig kan en slik strategi slå dårlig ut dersom målgruppen gir negative tilbakemeldinger.
Denne videoen under av Eli Pariser forklarer hva filterbobler er og potensielle konsekvenser. Jeg anbefaler også å trykke på linkene i teksten med fet skrift for å lese mer!
Å eie eller å ikke eie – det er det store spørsmålet. I de siste årene er det blitt populært å leie i stedet for å eie, og dette gjelder alt fra å leie et hjem, en bil, et antrekk og til og med en privatsjåfør. Disse tjenestene foregår som regel gjennom en digital plattform som Hygglo, hvor man kan tjene penger på å leie ut gjenstander. Et samfunn på en digital plattform og transaksjoner mellom privatpersoner er det som lager en digital plattformtjeneste, samt bidrar til at delingsøkonomien fungerer. I dette innlegget skal jeg forklare hvordan den nordiske plattformtjenesten Hygglo.no fungerer og hvordan de bidrar til å senke transaksjonskostnader for forbrukere.
Hygglo.no er en plattformtjeneste som spesialiserer seg på utleie av produkter. Disse produktene inkluderer klær, kameraer, biler og alt annet som kan leies. Hygglos tjeneste kan sammenlignes med AirBnb, hvor man søker etter en annonse man er interessert i og sjekker om utleierens kalender er ledig. Etter kalenderen er sjekket, sender man en forespørsel som utleier blir nødt til å godkjenne. Reservasjonen blir gjort på kort, og til slutt avtaler utleier og kunde om tid for henting og tilbakelevering.
I likhet med andre digitale plattformtjenester, er samfunnet til Hygglo basert på transaksjoner mellom privatpersoner. Dette betyr at Hygglo blir nødt til å tjene penger for å opprettholde deres digitale plattform. Her har Hygglo pålagt at betalinger for utleie foregår gjennom deres plattform slik at de kan beholde 20% av utleiekostnaden.
Pengene går ikke bare til å opprettholde plattformen, men også til å finansiere forsikringer som alle utleiere er dekket av når de leier ut produkter.
Hva er delingsøkonomi?
Delingsøkonomi er en forretningsmodell som utnytter samfunnsbaserte digitale plattform for å dele, tilby og anskaffe tjenester til hverandre. Disse tjenestene blir delt gjennom privatpersoner – også definert som peer-to-peer (P2P) på engelsk. Med andre ord, er dette en modell som tar til rette for at privatpersoner kan selge varer og tjenester direkte til hverandre uten å benytte seg av en tredjepart. Et eksempel på dette er å leie boligen sin direkte ut på en plattform som Finn.no i stedet for å bruke Utleiemegleren, hvor en boligmegler handler som et mellomledd for utleier og leietaker.
Før man foretar et valg, enten om man skal leie eller eie, går man gjennom flere tankeprosesser. Disse tankeprosessene kan også defineres som transaksjonskostnader. Arne Krokan deler disse transaksjonskostnadene i 6 ledd. Hvordan kan Hygglo bidra til å senke disse transaksjonskostnadene, og bidra til at kjøpsprosessen blir lettere for forbrukeren?
Søkekostnader
Hvordan skal jeg greie å finne de mest aktuelle
alternativene for meg?
Allerede på forsiden til Hygglo, finner man et søkefelt hvor
man kan skrive inn det man ønsker å leie. Før Internett og telefoner
eksisterte, tok det mer innsats i å finne det man trenger. Trengte man å kjøpe
en bil, måtte man møte opp hos forskjellige forhandlere og drøfte de beste
alternativene. Med en enkel søkemotor på Hygglo, kan man se gjennom alternativene
sine på en enkel måte. Dette inkluderer også muligheten til å trykke «favoritt»
på de annonsene som er mest aktuelle.
I tillegg til søkefeltet til Hygglo, har plattformen også fordelt produkter i forskjellige kategorier man kan trykke på forsiden. Kategoriene på nettsiden blir rangert etter popularitet – altså de produktene som blir mest etterspurt på plattformen.
Her har Hygglo tatt i bruk et anbefalingssystem som collaborative filtering eller social filtering for å senke søkekostnadene ytterligere. Collaborative filtering er et system som filtrerer informasjon ved bruk av data samlet opp fra andre brukere. Basert på data om egen søkehistorikk, interesse for annonser (favoritt) og leiehistorikk, greier dette filteret å anbefale andre produkter som kanskje vekker interesse.
Hygglos implementering av collaborative filtering har med andre ord også en effekt – ettersom de rangerer de mest etterspurte kategoriene på forsiden før man i det hele tatt har leid noe.
Informasjonskostnader
Etter man har søkt etter et produkt, trenger man mer
informasjon om produktet, samt utleieren. Informasjonen man ser etter i et
produkt kan være priser, skader, forsikringer og annen informasjon som kan
kvalifisere eller diskvalifisere et produkt for kjøp.
Hygglo gjør dette enkelt for kunden ved at utleieren får
mulighet til å skrive en annonsebeskrivelse, samt legge til relevante bilder. Plattformen
utgir også informasjon om utleieren som kan betrygge brukeren som
Fornavn og profilbilde
Responsfrekvens – hvor ofte svarer vedkommende på meldinger og henvendelser?
Bosted
Forsikring
Hvorvidt vedkommende er verifisert med BankID eller ikke
På samme måte som at den som leier skal være trygg på at annonsen er troverdig, skal utleier også være trygg på at produktene deres ikke havner i feil hender. Dette gjør at utleiere har mulighet til å godkjenne og avslå forespørsler.
Forhandlingskostnader
Når man har fått den informasjonen man trenger er neste sted
forhandling. Her skal man finne ut av vilkårene for utleie. Pris,
leveransetidspunkt og tidspunkt for tilbakelevering er noen av tingene som
diskuteres.
Pris står som regel allerede oppført i annonsen, men dersom man ikke skulle være fornøyd med prisen, er det enkelt å sende melding til utleieren og forhandle en ny pris. Dette kan man lett gjøre ved å sende melding gjennom plattformen til Hygglo.
Beslutningskostnader
Når et produkt er kvalifisert for leie basert på egne kriterier, er det på tide å ta en beslutning. På samme måte som forrige steg, sender man bare en melding til utleier for å bekrefte tidspunkt for utleie. Utleieren vil da oppgi nødvendig informasjon som gjør det mulig å booke produktet for ønsket tidspunkt.
Evalueringskostnader
Har du faktisk fått det du har betalt for? Noen ganger er
man ikke tilfredsstilt med produktet man har fått – noe som kan skyldes en
annonse med mangelfull informasjon eller at utleieren rett og slett ikke har
levert det vedkommende har lovet.
Til syvende og sist vil man gjøre noe med dette – og det kan
man gjøre ved å gi utleieren en vurdering på plattformen.
Tvangskostnader
Hva gjør man når noe går galt? Er man blitt uenig om vilkår eller at en av partene plutselig blir utilgjengelig, må man ty til tvangskostnader. Hygglos kundeservice er lett tilgjengelig gjennom chat på plattformen, e-post og telefon dersom man trenger å klage.
Disse digitale plattformene har forskjellige formål, enten
det er å leie ut bil, rom eller diverse produkter. Allikevel har alle disse
plattformene noe til felles – nemlig tillit.
Tillit kan defineres på forskjellige måter, men til syvende og sist handler tillit om å sette seg selv i en sårbar situasjon hvor man ikke har helt kontroll. Dette gjør man eksempelvis når man leier eller låner bort personlige eiendeler til folk man ikke kjenner, men regner med at de tar godt vare på eiendelen.
I en digital plattform som Hygglo, innebærer det at man må ha tillit til både plattformen og tjenesteyteren – altså utleieren. Hygglo bidrar med mange ressurser som gjør det mulig for både bruker og utleier å stole på plattformen. Dette inkluderer blant annet at alle brukere (som ikke har vært bruker for leieting.no) må logge inn med BankID for å bekrefte sin identitet. I tillegg til dette, må alle brukere også ha profilbilde for å kunne registrere seg.
Ved bruk av vurderinger, gjør dette at plattformen bygger seg på omdømmebasert tillit. Dette betyr hovedsakelig at negative vurderinger gjør at utleiere får potensielle vansker med å få leietakere, noe som gjør at det er essensielt med gode vurderinger for å bygge tillit hos brukere.
Konklusjon
Å leie produkter har aldri vært lettere. Gjennom Hygglos nettside og app, kan man lett søke gjennom tusenvis av produkter. Deres søkemotor og collaborative filtering gjør det lettere å finne akkurat det man ser etter, og transaksjonskostnadene blir lavere. I tillegg til dette, tilbyr Hygglo også en rekke med ressurser for at tilliten til både tjenesteyter og plattformen ligger høyt.
